Haakon Ragde er ikke et typisk amerikansk navn, men så er da heller ikke Haakon Ragde en typisk amerikaner. Ragde er opprinnelig fra Odda og utvandret til Amerika bare 18 år gammel – for hele 73 år siden.
Der utdannet han seg til å bli lege og ble etter hvert svært interessert i å finne ut hvordan immunceller oppfører seg hos mennesker med kreft. Etter å ha forsket på området i en årrekke, fikk han i 2012 kontakt med forskerne Karl-Henning Kalland og Anne Margrete Øyan. Kontakten ble etablert av Per-Odd Keul – også han en utvandret nordmann. Ragde overbeviste Kalland og Øyan om at Cryoimmunterapi, som er navnet på Ragdes behandling, er verdt å utvikle videre.
Med donasjoner fra enkeltpersoner og bedrifter, og midler fra Norges forskningsråd har forskningsgruppen ved Helse Bergen og Universitetet i Bergen fått finansiering til å videreutvikle behandlingen og gjøre kliniske studier på virkningen av Cryoimmunterapi. Kort fortalt skal behandlingen mobilisere pasientens eget immunsystem til å angripe kreftcellene i prostata. Frysebehandlingen er et viktig ledd i behandlingen som gjøres på følgende måte:
– Ut fra pasientens blod hentes og forsterkes immunceller. Deretter fryses kreftsvulsten, som da slipper fra seg antigener.
– Immuncellene som sprøytes tilbake i pasienten, bruker antigenene til å gjenkjenne kreftcellene og går så til angrep på kreftceller overalt i kroppen.
Kliniske studier gir lovende resultater
I den første kliniske studien av Cryoimmunoterapi har forskningsgruppen vist at behandlingen er trygg og har få bivirkninger. Resultatene tyder på at tallet på kreftceller som sirkulerer i blodet, går tilbake hos en god del av pasientene. Avanserte immunanalyser har påvist betydelig immunaktivering etter Cryoimmunterapien.
Tilsammen har 16 pasienter blitt behandlet og oppfølgningen av disse fortsetter i 2019. Pasientene som deltar i studien, har prostatakreft med spredning og har ikke lenger effekt av standardbehandling. Cryoimmunterapi blir en siste utvei.
I løpet av 2018 har Norges Forskningsråd bevilget ytterligere finansiering til prosjektet. Dette bidrar til at man kan iverksette en oppfølgingsstudie hvor pasienter med andre kreftformer vil bli inkludert. Planen er å teste behandlingen på pasienter med nyrekreft og gynekologiske kreftformer.
Alden Cancer Therapy II er eid av forskerne sammen med VIS som er den største aksjonæren i selskapet. VIS har vært svært tett på prosjektet og vi har bidratt med forretningsutvikling, finansiering, patentering, juridisk bistand og kommunikasjonsrådgivning.