Ny TTO-leder: – Vi har mye kompetanse og erfaring i teamet

Etter mange år i TTO-avdelingen, som prosjektleder, forhandlingsleder og porteføljeansvarlig, tar Johan Gunnar nå over lederansvaret. Med erfaring fra industrien og et ønske om å få flere forskningsresultater helt frem til anvendelse, vil han bygge videre på et team han mener allerede har funnet en sterk arbeidsform.

Da Johan Gunnar begynte i VIS, var planen å bidra med erfaring fra industrien inn i arbeidet med å utvikle forskningsresultater, og den gang var ikke lederrollen en del av bildet. Men gjennom økt ansvar for porteføljestyring og forhandlinger fikk han et stadig bredere innblikk i hvordan teamet prioriterer og arbeider som avdeling. Da muligheten til å lede avdelingen og ta over staffettpinnenn fra Espen Rostrup kom, kjentes den riktig.

– Da innså jeg at jeg hadde savnet lederrollen, og at det kunne være både spennende og utviklende å utfordre den siden av meg selv igjen, slår Johan fast.

For ingeniøren, opprinnelig fra Sverige, handler kommersialisering av forskning om å gjøre kunnskap nyttig, og det er nettopp spennet i prosjektene som motiverer ham; fra teknologi og energi til helse, legemidler og vaksiner.  

– Som ingeniør hadde jeg neppe trodd at jeg en dag skulle arbeide med prosjekter knyttet til vaksiner og legemidler. Det er interessant å kunne bruke erfaring fra industri og teknologiutvikling på helt nye fagfelt, og samtidig være en del av et team med kompetanse som gjør det mulig.

For Johan er noe av det mest fascinerende med denne typen arbeid nettopp hvor uforutsigbart det kan være. Avdelingen mottar stadig nye prosjekter med spennende resultater, ofte innenfor områder de ikke kunne forestilt seg å arbeide med på forhånd. 

– Derfor er det særlig givende når vi finner en vei som gjør at et forskningsresultat faktisk kan tas i bruk, forteller Johan og legger til: 

– Mange i teamet har valgt denne typen arbeid fordi de ønsker å bidra til at forskning, gjennom kommersialisering, skaper en positiv forskjell i samfunnet.

En rød tråd gjennom karrieren

Nysgjerrigheten på hvordan ting fungerer har fulgt Johan siden barndommen og forskning og utvikling har vært en rød tråd gjennom karrieren hans.

– Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan ting virker. Foreldrene mine ville nok sagt at jeg skrudde fra hverandre flere ting enn jeg klarte å sette sammen igjen, men jeg kom kanskje dit til slutt.

Gjennom karrieren i ABB arbeidet han i store utviklingsprosjekter, tett på både forskningsmiljøer, utviklingsteam og sluttkunder. Erfaringene derfra preger fortsatt hvordan han tenker om innovasjon.

– Der lærte jeg hvor mye som må falle på plass mellom en god teknisk idé og en løsning som noen faktisk vil bruke. Det er kanskje den erfaringen jeg har mest nytte av i TTO-arbeidet.

Hvordan tror du dine kolleger vil beskrive deg som leder?

– De vil nok beskrive meg som nysgjerrig og ganske direkte. Jeg stiller mange spørsmål og liker å forstå hva som ligger bak både problemene og forslagene til løsninger. Noen vil kanskje også si at jeg leter etter problemer, men det er nok ingeniøren i meg. Jeg synes det er bedre å få utfordringene frem tidlig enn å late som de ikke er der. Det betyr ikke at alt må problematiseres, men vi kan ikke forbedre noe vi ikke snakker ærlig om, svarer han med et smil, før han tilføyer:

– Jeg tror også de vil si at jeg gir folk tillit og handlingsrom. Min oppgave er ikke å sitte med alle svarene, men å sørge for at vi bruker den samlede kompetansen i teamet og tar gode beslutninger sammen.

Han overtar en avdeling som har hatt en veldig postiv utvikling, og som allerede har gjennomgått betydelige endringer de siste årene. Derfor er ambisjonen ikke å endre retning, men å bygge videre på det gode arbeidet som allerede er gjort.

– Jeg ønsker at medarbeiderne skal oppleve tillit til å ta ansvar, prøve ut ideer og ta initiativ. Vi har mye kompetanse og erfaring i teamet, og min viktigste oppgave er å sørge for at den blir brukt godt, både i de enkelte prosjektene og på tvers av fagområder.

Han håper også avdelingen fortsetter å være et sted hvor det er lov å utfordre hverandre.

– For dersom alle alltid er enige, utfordrer vi sannsynligvis ikke problemstillingene godt nok.

TTO-avdelingen i VIS.

– Lisensiering vil fortsatt være viktig

De neste årene ønsker Johan å bygge videre på arbeidsmetodene som allerede er etablert i TTO-avdelingen. Arbeidet med porteføljestyring og tydeligere prioriteringer har gjort det enklere å bruke ressursene der potensialet er størst. Nå handler det om å få flere av de riktige prosjektene helt frem til anvendelse.

Han peker samtidig på at kommersialisering kan ta ulike former.

– Lisensiering vil fortsatt være viktig, men ikke alle resultater passer inn i samme modell. Vi ser stadig flere prosjekter der målet først og fremst er samfunnsnytte, og der den riktige løsningen kan være å finne en aktør som kan ta ansvar for å videreutvikle, forvalte og bruke resultatet over tid.

Gjennom TILT håper han også å se flere forskningsbaserte oppstartsselskaper vokse frem.

– Det ville vært svært motiverende å kunne peke på nye selskaper, arbeidsplasser og verdiskaping på Vestlandet som har sitt utspring i forskningsmiljøene vi arbeider for, innrømmer Johan.

– Jeg er også opptatt av energi og grønn omstilling

Kunstig intelligens blir en viktig del av utviklingen av TTO-arbeidet også fremover. For Johan handler det imidlertid ikke først og fremst om effektivisering.

– Den viktigste muligheten er at KI kan frigjøre tid til det verktøyene ikke kan gjøre for oss: forstå forskerne og teknologien, stille gode spørsmål, snakke med mulige brukere og bygge relasjoner til industrien.

Han håper også at VIS kan bidra til flere prosjekter innen energi, elektrifisering og grønn omstilling – områder han kjenner godt fra sin egen bakgrunn.

– Jeg er også opptatt av energi og elektrifisering, både på grunn av min egen bakgrunn og fordi Vestlandet har sterke forsknings- og industrimiljøer på området. Jeg håper vi får mulighet til å arbeide med flere prosjekter innen ren energi, elektrifisering og grønn omstilling.

Johan mener nøkkelen til å få flere forskere til å utforske innovasjon er å vise at det finnes ulike veier fra forskning til anvendelse. Han understreker at forskere har ulike mål, og at det viktigste er at flere blir kjent med mulighetene tidlig.

– Gode eksempler betyr mye. Når forskere ser kolleger som har fått resultater tatt i bruk, uten at det nødvendigvis har betydd at de måtte forlate forskningen eller bli fulltidsgründere, blir muligheten mer konkret.

– Noen forskere ønsker å starte selskap, mens andre først og fremst vil at forskningen deres skal komme til anvendelse. Begge utgangspunktene er like legitime. Sammen med eierne våre må vi derfor møte forskerne tidlig, synliggjøre mulighetene og gjøre det enkelt å undersøke om en idé har potensial til å tas videre, avslutter han.