– Det beste vernet av det norske demokratiet er mer åpenhet og transparens

Hvert år produserer norske kommuner rundt 34 millioner sider med politiske saksdokumenter. De er offentlige, men ofte så omfattende at viktig informasjon forblir skjult. Nå utvikler Senter for undersøkende journalistikk ved Universitetet i Bergen et KI-verktøyøet «Demokratibasen» som kan gjøre dokumentene tilgjengelige på en helt ny måte, og gi både journalister, forskere og innbyggere bedre innsyn i demokratiet.

Hvert år produserer norske kommuner store mengder saksdokumenter, møteprotokoller og politiske vedtak. Dokumentene er offentlige, men det kan være krevende å finne informasjonen man leter etter eller se sammenhengene over tid. For journalister som skal følge lokalpolitikken tett, er dette både tid- og ressurskrevende.

Demokratibasen skal gjøre denne informasjonen langt enklere å utforske. Ved hjelp av kunstig intelligens utvikler prosjektet en plattform som gjør politiske dokumenter søkbare, strukturerte og lettere å analysere.

- Lokalavisene fortalte oss at de knapt var på kommunestyremøter. De skrev ofte om de viktigste vedtakene i ettertid, selv om det dreide seg om store saker med viktige avveiinger av interesser. Samtidig har kommune-Norge beveget seg. Gjennom interkommunale samarbeid, kontaktflater mot næringsliv, staten og EU foregår det mye som går under radaren for redaksjonene, forteller prosjektleder og reportasjeleder Asbjørn Leirvåg ved Senter for undersøkende journalistikk og legger til:

- Samtidig har norske medier en krevende økonomi med hyppige omstillinger. Når det ikke blir flere journalister på jobb, må vi se på om teknologi og kunstig intelligens kan hjelpe oss. Og derfor oppstod Demokratibasen, fastslår han.

Fra dokumentarkiv til innsikt

Målet er ikke bare å gjøre dokumenter lettere tilgjengelige, men å gi journalister bedre verktøy for å avdekke mønstre, følge beslutningsprosesser og finne saker som ellers kunne gått under radaren. Prosjektet retter seg i første omgang mot journalister og forskere, men teknologien har også potensial til å komme politikere, byråkrater og innbyggere til gode gjennom enklere tilgang til offentlig informasjon.

– Beregninger viser at det produseres 34 millioner sider med saksdokumenter på kommunenivå – hvert år. Den typiske lokalpolitiker bruker fritiden sin på å delta. De forteller at det er vanskelig å rekke gjennom sakene før møtene. Tilsvarende for journalister. Alle har behov for sammendrag og oversikt. Der ligger styrken til verktøyet, forteller Regine Olsen-Hagen ved SUJO. Hun har selv fartstid fra politikk og bidrar til å involvere kommuner og fylker i Demokratibasens styrke som verktøy.

En av de kunstig intelligens store styrker, er å destillere lange dokumenter slik at trente blikk raskt kan se om sakene har nyhetsverdi eller egner seg som bidrag til undersøkende journalistiske prosjekter.

– Verktøyet gjør det lettere å sammenlikne barnevern eller eldreomsorg mellom kommuner, men kan også bidra til å skaffe oversikter samlet. For eksempel hvilke kommuner som vedtok forlengede skjenketider under fotball VM, eller valgte å la være, sier Leirvåg.

Halvor Farsund Storvik får innspill fra kollega Svein Erik Hovland på en politisk sak fra Sogndal kommune. Foto: Sogn Avis

Et verktøy som allerede tas i bruk

Demokratibasen er allerede tatt i bruk av flere norske redaksjoner. Ambisjonen er å gjøre avanserte analyseverktøy tilgjengelige også for små og mellomstore medier, slik at flere får mulighet til å drive undersøkende journalistikk med begrensede ressurser. Prosjektet illustrerer også hvordan forskningsbasert innovasjon kan utvikle ny digital infrastruktur basert på offentlige data. Veien fra forskning til praktisk anvendelse innebærer både teknologiske og organisatoriske utfordringer, men målet er å utvikle en løsning som kan gi varig samfunnsnytte.

 – Redaksjonene har sine måter å jobbe på som fungerer i det daglige, men dette er ofte hjemmelagede løsninger som kombinerer forfallsdatoer i Outlook med mapper med dokumenter og regneark. Utfordringen er å ikke drukne i et hav av informasjon, og gå raskere til det som er gode saker for journalistene. Her spiller Demokratibasen en rolle gjennom å innovere daglig drift. Men vi ser også at man må være nysgjerrig og endre egne vaner for at nye verktøy skal bli en del av hverdagen, sier Asbjørn Leirvåg.

– Lover og nasjonale strategier legger til rette for økt bruk av offentlige data og dokumenter, men i praksis har det overrasket oss at kommunenes IT-leverandører råder kommunene til å blokkere for automatisk innhenting av informasjon i påvente av mer robuste løsninger. Dette er en viktig sak som må løses, trolig på et overordnet nivå, understreker Olsen-Hagen.

Fra forskning til samfunnsnytte

VIS bistår prosjektet med kommersialisering og forretningsutvikling for å bidra til at teknologien kan tas i bruk av flere aktører. Sammen med prosjektteamet ved SUJO arbeider vi for å utvikle en bærekraftig løsning som kan styrke lokaljournalistikken og gjøre offentlig informasjon mer tilgjengelig.

Prosjektet er et godt eksempel på hvordan forskning innen journalistikk, teknologi og kunstig intelligens kan omsettes til løsninger som møter konkrete behov i samfunnet.

– Som et eksternfinansiert senter under Universitetet i Bergen har vi en friere rolle enn redaksjonene. Vi ønsker å tilby et verktøy til alle redaksjoner uavhengig av eierskap. Det er viktig for oss å løfte de minste redaksjonene slik at de får ny kompetanse, sparer ressurser og opplever en rikere journalistikk selv om ressursene er knappe, avslutter Leirvåg.

– Det beste vernet av det norske demokratiet er mer åpenhet og transparens. Da trengs det verktøy. Vi lager Demokratibasen primært for journalister og forskere, men ser ikke bort fra at det også kan komme politikere, byråkrater og andre til gode. Ingenting er bedre enn at folk flest kan få tilgang, sier Olsen-Hagen.