– Vil gi PKU-pasienter en enklere hverdag

F.v; Torgeir Vaage (CFO), Karina Skjervheim Prestegård (seniorforsker), Ann Kari Grindheim (direktør preklinisk utvikling), Trond-André Kråkenes (forsker), Altanchimeg Altankhuyag (forsker), Aurora Martinez (CSO og co-founder), Willem van Weperen (CEO). Foto: Thor Brødreskift.

Det begynte som en forskningsidé ved Universitetet i Bergen. I dag er Pluvia Biotech et bergensbasert biotekselskap på vei mot klinisk utvikling av en ny behandling for fenylketonuri (PKU).

Selskapet springer ut av forskningen til professor Aurora Martinez ved Institutt for Biomedisin ved Universitetet i Bergen, og arbeider med å utvikle legemidler for sykdommer som skyldes feilfoldede proteiner. Det ledende programmet er rettet mot PKU, også kjent som Føllings sykdom.

– PKU skyldes en medfødt enzymdefekt som gjør at kroppen ikke klarer å bryte ned aminosyren fenylalanin. Uten behandling kan den hope seg opp og skade hjernen, særlig tidlig i livet, forklarer Ann Kari Grindheim som er direktør for preklinisk utvikling i Pluvia.

Sykdommen oppdages gjennom nyfødtscreening, og tidlig behandling og oppfølging er avgjørende for å unngå nevrologiske skader. Likevel er dagens behandling krevende, med livslang varighet. Dersom sykdommen ikke behandles tidlig vil det få alvorlige konsekvenser.

– Behandlingen av PKU innebærer i dag en svært streng diett hvor alt av matinntak må veies og kontrolleres. Det fungerer, men det er belastende å leve med over tid, både praktisk og sosialt, forteller Grindheim.

– Vi jobber med et lite molekyl

Behandlingsalternativene for PKU er begrenset. Noen legemidler finnes, men effekten varierer betydelig mellom pasienter, og enkelte behandlinger kan gi bivirkninger.

Pluvia har valgt en annen tilnærming: å forsøke å rette opp selve feilen i enzymet som forårsaker sykdommen.

– Vi jobber med et lite molekyl som binder seg til det defekte enzymet og hjelper det å folde seg riktig. Målet er å få enzymet til å fungere bedre i kroppen, slik at vi unngår opphopningen av fenylalanin som skaper sykdommen, sier Aurora Martinez.

Selskapets ledende kandidat, PBAS499, har i prekliniske studier vist evne til å stabilisere og øke aktiviteten til enzymet.

Dette representerer en annen angrepsvinkel enn dagens behandlinger, og kan potensielt bidra til et legemiddel med sykdomsmodifiserende effekt.

– Der andre tilnærminger forsøker å kompensere for problemet, prøver vi å gå direkte på årsaken. Det gir også mulighet for å kombinere behandlingen med eksisterende terapier, slår Martinez fast.

Et viktig vendepunkt

Veien fra forskning til legemiddelutvikling er lang, og full av usikkerhet. For Pluvia kom et avgjørende gjennombrudd da de kunne dokumentere effekt i en dyremodell for sykdommen.

– Det største faglige vendepunktet var da vi så effekt i en dyremodell. Da gikk vi fra noe som fungerte i celler, til å demonstrere at det faktisk virker i en levende organisme.

Arbeidet startet med omfattende screening av molekyler, før kandidatene ble testet videre.

– Vi testet flere hundre molekyler i enkle biologiske systemer før vi tok dem videre. Overgangen fra cellekultur til dyr er krevende, fordi kroppen er langt mer kompleks. Det er ikke alt som gir effekt i celler som nødvendigvis vil fungere som et effektivt legemiddel i praksis, konkluderer Grindheim.

I dag arbeider selskapet med de siste prekliniske stegene før en potensiell klinisk utvikling. Dette inkluderer sikkerhetsstudier, regulatoriske forberedelser og finansiering av videre utvikling.

Kan gi pasientene mer frihet

Ambisjonen er tydelig: å gi personer med PKU en enklere hverdag.

– Hvis vi lykkes, kan pasientene få friheten til å spise mer normalt, uten å måtte veie hvert eneste måltid. Det vil gjøre det lettere å delta i sosiale sammenhenger og redusere belastningen i hverdagen. Mange kan også få et anstrengt forhold til mat av å leve med denne sykdommen, og det er en belastning vi ønsker å fri dem fra, slår Grindheim fast.

Pluvia er også et eksempel på hvordan forskning kan utvikles til selskaper med internasjonalt potensial.

– VIS har vært helt avgjørende for at vi i det hele tatt ble til et selskap. Det startet som en idé, men det å bygge et selskap og hente finansiering er en helt annen øvelse, innrømmer Martinez.

Gjennom støtte i tidligfase, søknadsprosesser og strukturering av arbeidet, har VIS bidratt til å ta prosjektet videre til neste fase.

– De hjalp oss å organisere arbeidet og navigere i prosessene.

Fra 2023 har VIS vært en betydelig eier i selskapet, sammen med blant andre Sarsia, Trond Mohn Foundation og Investinor.

Siden den gang har Pluvia styrket sin finansielle og faglige plattform, blant annet gjennom samarbeid med internasjonale aktører og støtte fra både forskningsmiljøer, spesielt gjennom oppdragsprosjekter etablert med Institutt for Biomedisin, UiB, og pasientorganisasjoner.

Motivasjonen pasientene

Til tross for en krevende utviklingsløype, er motivasjonen tydelig. Og i møte med PKU-pasienter blir engasjementet forsterket, ifølge Pluvia-teamet. Tanken på å kunne gi dem en bedre hverdag tar de med seg inn i arbeidet, og bruker som en ekstra motivasjon når veien frem mot behandling virker lang og klokken tikker.

– Vi har møtt pasienter som lever med PKU, og det gjør inntrykk. Det er en krevende sykdom å leve med, og mange etterspør nye behandlingsalternativer.

– Å kunne bidra til en behandling som gir dem mer frihet i hverdagen, er en sterk drivkraft. Det er det som gjør at vi fortsetter, selv når det tar tid, avslutter Grindheim.