Topplederne møttes på Eitri: – Et fantastisk utgangspunkt
Hvert år møtes toppledelsen i Vestland fylkeskommune og Innovasjon Norge for å diskutere næringsutvikling, vekst og muligheter for eksport fra fylket. I år gikk turen til innovasjonssenteret Eitri der tre selskaper og miljøene rundt dem ga et nærbilde av en helsenæring begge aktørene mener Vestland har mer å hente fra.
Hvert eneste år møtes fylkesordfører Jon Askeland og administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, sammen med sentrale representanter fra Vestland fylkeskommune og Innovasjon Norge. Toppledertreffet er en anledning til å se nærmere på utviklingen av Vestland og vestlandsøkonomien. Hvor finnes de nye mulighetene? Hva skal til for å skape mer vekst, flere arbeidsplasser? For ikke å glemme hvordan flere bedrifter fra Vestland kan finne veien ut til internasjonale markeder?
I år var det helse som var tema som skulle opp til diskusjon. Dermed ble møtet flyttet tett på miljøene samtalene skulle handle om. På innovasjonssenteret og inkubatoren Eitri i Haukelandsbakken, etablert av Universitetet i Bergen og Helse Bergen, møtte topplederne forskere, gründere, helseselskaper og aktører fra økosystemet for innovasjon på Vestlandet.
Det ga samtalen et konkret utgangspunkt. For bak begrepet «helsenæring» finnes selskaper som skal utvikle teknologi, dokumentere at den virker, hente kapital, få nødvendige godkjenninger og til slutt finne frem til kundene, noen ganger i Norge, ofte lang utenfor landets grenser.
Øystein Theodor Ødegaard-Olsen, adm.dir i Eupnea presenterte reisen selskapet har vært på de siste årene.
Fylkesordfører, Jon Askeland.
Tre selskaper, tre innovasjonssløp
En sentral del av toppledertreffet var derfor viet selskapene selv.
Eupnea, Dynamon og Norce Feedback presenterte alle teknologien de arbeider med, hvor selskapene befinner seg i utviklingen og hvilke milepæler som blir avgjørende i tiden fremover.
I forkant av møtet hadde de to vært på besøk hos selskapet Nordic Neuro Lab som ga topplederne et møte med et selskap som allerede har gjennomført mye av reisen mange forskningsbaserte virksomheter står foran. Selskapet har sitt utspring i forskningsmiljøene ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssjukehus, og har over tid utviklet en internasjonal virksomhet innen teknologi for funksjonell MR.
For Askeland illustrerte møtene med selskapene både hva som allerede finnes i Vestland, og hva det er mulig å få mer av.
– Vi har et godt miljø i Innovasjon Norge her i Vestland, og de fungerer godt sammen med resten av økosystemet, sa han.
Men ambisjonen stopper ikke ved å hjelpe eksisterende bedrifter videre.
Askeland pekte på behovet for å skape nye produkter og virksomheter og få mer av kunnskapen som utvikles i forskningsmiljøene over i næringslivet.
– Skap nye produkter, nye bransjer og tør å gå inn i den utfordringen. Det synes jeg er spennende. Nye arbeidsplasser, ja, men også mer kommersialisering fra forskning, slo han fast.
Også Haugli trakk frem samspillet mellom miljøene i Vestland etter møtet med selskapene.
– Absolutt alle i dette økosystemet vil det samme og drar i samme retning. Det er et fantastisk utgangspunkt.
Men så la han til:
– Jeg blir fylt av begeistring, men også bekymring for vår evne til å hente ut potensialet som ligger i helsenæringen.
Begeistringen handler om mulighetene. Haugli beskrev en næring som kan gi gevinster på flere områder samtidig: bedre behandling av pasienter, mer effektive og produktive helsetjenester og nye bedrifter og eksportinntekter for Norge.
Bekymringen handler om hvor krevende det er å få de gode løsningene hele veien frem.
Stine Fiksdal, administrerende direktør i VIS, presenterte forskerntrepenørskapsprogrammet TILT og status på akademiske spinout-selskaper fra Vestland.
– Kapitalen trenger lengre briller
Innovasjon Norge arbeider direkte med bedrifter gjennom blant annet lån, tilskudd, garantier, kompetansetjenester og internasjonale akseleratorprogrammer. Det er viktig, understreket Haugli. Men det er ikke tilstrekkelig alene.
– Vi jobber med én-til-én-støtte til bedrifter, og det er viktig, men ikke nok. Det hadde ikke gått uten et økosystem rundt.
Det er derfor Innovasjon Norge også arbeider med virkemidler rundt selskapene, blant annet gjennom klynge- og inkubatorprogrammer. Målet er at mer kommersialiserbar teknologi skal kunne tas i bruk i Norge og siden skaleres internasjonalt.
– Vi må tørre å snakke åpent om hindrene også, understrekte Haugli.
Her tok Askeland samtalen videre.
For mens behovet for nye bedrifter, arbeidsplasser og eksport er gjenkjennelig fra andre deler av næringslivet, skiller helse seg ut på ett vesentlig punkt.
– Det vi ser som en fellesnevner for helsenæringen, er at pengene som går inn og hjelper selskapene på vei, må ha enda lengre briller enn i de fleste andre bransjer, sa Askeland.
Årsaken ligger blant annet i kravene som følger med teknologi som skal brukes til å behandle mennesker.
– Det kreves mange godkjenninger underveis. Det må være trygt og sikkert før man tar det i bruk, og hele veien må man få godkjenninger i hvert enkelt marked og hvert enkelt land. Klart det tar tid, sa Askeland under panelsamtalen ledet av Eitri-leder Kari Øritsland.
Dermed handler utviklingen av helsenæringen ikke bare om å få frem flere gode ideer. Selskapene må også ha tilgang på kompetanse, kapital og støtte som tar høyde for at utviklingsløpene kan bli lange.
Det gjør tålmodighet til en del av næringsutviklingen, noe både Haugli og Askeland minnet fremmøtte på, opptil flere ganger.
Haraldsplass Diakonale sykehus har fokus på innovasjon og tar stadig nye teknologiske skritt. På Eitri presenterte Kjerstin Fyllingen nye helseløsninger som lanseres på nyåret.
- Senteret er et viktig strategisk virkemiddel
Gjennom ettermiddagen fikk topplederne også flere perspektiver på hva som skjer rundt selskapene.
Stine Fiksdal fra VIS - Vestlandets Innovasjonsselskap presenterte TILT forskerentrepenørskap og arbeidet med å få flere selskaper ut av forskningen her på Vestlandet.
Administrerende direktør Kjerstin Fyllingen fortalte om Haraldsplass Diakonale Sykehus' rolle i utvikling, testing og implementering av ny teknologi, og presenterte Health Fjords-initiativet ved Bergen Næringsråd.
Rammen rundt Toppledertreffet var denne gang Eitri, senteret som ble etablert i 2021 av Universitetet i Bergen og Helse Bergen for å styrke innovasjon og verdiskaping innen helse og medisin. Eitri skal gjøre det enklere å koble forskning og klinisk kunnskap med innovasjonsmiljøene, næringsliv og offentlig sektor, og hjelpe flere løsninger videre mot implementering og skalering.
For Kjell-Morten Myhr, viserektor for forskning og innovasjon ved Universitetet i Bergen og leder for styringsgruppen i Eitri, er nettopp dette en sentral del av oppdraget: at forskning, klinisk erfaring og fagkunnskap ikke stopper der kunnskapen oppstår, men finner veien videre til løsninger og virksomheter som kan skape verdi for pasienter og samfunn.
- Senteret er et viktig strategisk virkemiddel for å styrke innovasjonsevnen og fremme verdiskapning innen helse og medisin, samt legge til rette for at forskning, klinisk erfaring og fagkunnskap omsettes til kunnskapsbaserte løsninger, tjenester og virksomheter med potensiale for implementering og skalering. På denne måten skal Eitri bidra til økt verdiskapning og samfunsnytte gjennom et tettere samspill mellom forskning, helsetjenesten, offentlig sektor og næringsliv, til det beste for pasientene og samfunnet som helhet, fortalte han.
Det årlige Toppledertreffet mellom Vestland Fylkeskommune og Innovasjon Norge, handler om å løfte blikket på næringsutviklingen i Vestland. På Eitri fikk de denne gangen se helsenæringen på nært hold, fra forskning og selskaper i tidlig fase til gründerbedrifter som allerede har funnet veien ut i verden. Og det hadde trolig ikke skjedd uten støtten fra miljøene rundt selskapene, et poeng som ble trukket frem av samtlige under samtalene på Eitri.
Nå gjenstår det kun å se hva mer som kan springe ut herfra.