Rusmisbrukeren i Bergen. En kvinne i Kongo som har overlevd seksualisert vold. De har noe til felles. De bærer på smerten over ikke å kunne finne ord for de påkjenningene de har vært igjennom eller står i. Nå får en forskergruppe fra Universitetet i Bergen (UiB) og Helse Fonna mulighet til å ta nyutviklet verktøy fra Bergen til Kongo
– Det blir som et visuelt verktøy, den stemmeløse blir mer språkmektig, forteller Linda Lien når hun beskriver om den enkle teknologien som er utviklet ved institutt for Kunst, Musikk og Design (KMD) ved UiB. Sammen med medforsker Ashley Booth, og studenter har de laget en enkel pappløsning, og en digital applikasjon med en rekke piktogrammer. Et piktogram er et tegn eller et bilde som skal symbolisere et begrep eller et ord, – som et bildeskilt for rullestolbrukere eller restaurant.
Rusmisbrukere utviklet designet
– Vi ville finne et verktøy for de som har opplevd vansker i livet, og av den grunn mangler ordene til å formidle hva de føler, forteller Ashley Booth, som er forsker og professor i visuell kommunikasjon ved KMD.
Prosjektet er utviklet gjennom kunstnerisk utviklingsarbeid, som er en parallell til vitenskapelig forskning. Det visuelle verktøyet er resultat av en eksperimentell og brukerfokusert prosess. Brukeren er med hele veien fra begynnelse til slutt for å påvirke og skape løsningen og designet. Via organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Megafon har rusmisbrukere i Bergen bidratt til utforming og testing i prosjektets første fase. De har utforsket mulighetene i verktøyet som støtte til å formidle sine fortellinger om livet.
– Vi ser at det å bruke hendene aktivt stimulerer taleevnen. Når folk får bruke hendene og har et visuelt bilde som bakgrunn, så kommer språket via bildene, sier Lien.
Prosjektet skal nå tas ut i verden. Norges Forskningsråd har bevilget 500 000 kroner slik at prosjektet kan testes på kvinner i det krigsherjede landet Kongo. Men det var ikke åpenbart at Kongo var neste steg.
Forsker fra Kongo og en fredsprisvinner
Da forskerne kom til VIS med produktet visste de ikke helt hvordan dette skulle tas videre. Men Kari Øritsland som er Leder for utfordringsdrevet innovasjon i VIS, så at dette hadde potensial for ganske så mange brukergrupper, – i første omgang hos psykologen.
– Min første tanke var at dette kunne brukes som behandlingsverktøy innen psykologi. Og ettersom vi hadde andre samarbeid med Helse Fonnas klinikere så vi at her kunne vi koble forskerne med klinisk psykologibakgrunn med designerne, forteller Øritsland.
Ved å koble disse menneskene sammen skulle det vise seg at enda flere muligheter oppstod.
– Det var helt tilfeldig, men Espérance Kashala-Abotnes en av de kliniske forskerne i prosjektet, er fra Kongo. Og da den kongolesiske legen Denis Mukwege vant Nobels fredspris i 2018 for sitt arbeid med kongolesiske kvinner som var voldtatt, så tenkte vi at dette prosjektet ville være naturlig å koble opp mot Mukweges arbeid, sier Øritsland.
Espérance Kashala-Abotnes har lang erfaring innen forsking i Kongo. Hun er også tilknyttet Institutt for Global Helse ved UiB
Espérance Kashala-Abotnes har uvidet nettverk, lang erfaring fra forskning i Kongo, – og har tidligere levert rapporter om situasjonen for befolkningen utsatt for vold i Kongo på oppdrag av International Criminal Court (ICC) i Haag.
– For kvinnene i Kongo, handler det om å kunne leve med den traumatiske opplevelsen og fungere best mulig i hverdagen. Hvis de som har levd gjennom så ekstreme opplevelser kan dra nytte av dette, så kan alle bruke verktøyet
Kirkens Nødhjelp er nå med i prosjektet og bygger på sin lange erfaring fra Øst-Kongo. Kirkens Nødhjelp støtter blant annet Dr Mukwege, samt Dorcas og Lydias Hus som er to krisesentre i Bukavu og Goma for kvinner og barn som har blitt voldtatt.
Mens forskerne fra Helse Fonna skal tilrettelegge for en klinisk utprøving av verktøyet i Kongo, vil forskerne fra KMD nå gå i gang med å produsere prototyper, spesialdesignet for kvinnene i Kongo.