Marin Innovasjonsarena tar tak i store utfordringer fra ledende industri og kobler dette med forskningsresultater fra et samlet norsk akademia. Dette skjer i regi av de norske teknologioverføringsselskapene (TTO) og er finansiert av Forskningsrådet. FoU og TTO bygger kunnskap og nettverk som skal bidra til å få nyttig innovasjon og forskningsresultater raskere i bruk i næringslivet.
Hovedformålet med Marin innovasjonsarena har vært å samarbeide om å utvikle en felles metodikk for norske TTOer, som skulle gi en mer målrettet innovasjon med tanke på å løse eksisterende behov i næringslivet. Metodikk og verktøy er utviklet på resultater fra en utfordringsdrevet tilnærming. Dette har blitt testet fortløpende i et eget pilotprosjekt MIP. Ett av målene har vært å øke impact på nasjonale forskningsresultater ved å få disse raskere tatt i bruk i industri og samfunn.
Et sentralt mål har vært at metodikken skal bidra til grønn omstilling og kunne brukes av TTOene og andre aktører i økosystemet for innovasjon, sammen med næringsliv, forskning, kapitalmiljøer og myndigheter, til å identifisere industriproblemer og løsninger på disse langs hele verdikjeder. For å sikre verdifull erfaring og rask kvalitetssikring, har det vært et delmål å teste metodikken i praksis gjennom et konkret pilotprosjekt (MIP).
Regjeringen ønsker en femdobling i produksjon fra havnæringen innen 2050. Da er fôrtilgang et av de viktigste spørsmålene som må løses.
Figuren til høyre er hentet fra SINTEF[1] og viser målestokk fra dagens situasjon og behov for ulike nye marine råvarer (grønn søyle) for å nå målet i 2050. Dette vil kunne medføre økt bruk råvarer fra havet med 10-gangen, avhengig av myndigheters ønske om å erstatte landbaserte proteiner. Et slikt volum vil også øke energibehovet, og kreve anslagsvis 7 TWh pr år for å produsere råvarene. Et slikt scenarie vil kunne føre til tusen nye arbeidsplasser langs kysten.
I Marin Innovasjonsarena har vi samlet ledende aktører fra havnæringen. For at innovasjon skal skje over en hel verdikjede kreves det at innovasjonen bygger på bærekraft i alle ledd, òg at regulatoriske krav tilpasses utviklingen. I den valgte piloten vil bærekraft bli fulgt gjennom hele verdikjeden, og blir ivaretatt ved å følge løpet til Sustainable Fisheries Partnerships (SFP) ved et såkalt Fishery Improvement Project (FIP).
Vi har systematisert utfordringer over hele verdikjeden i tre grupper, fra effektiv leting og fangst, ombordprosessering og bioraffinering, samt fôrproduksjon og fôring. 
For å få til alt dette på bærekraftige prinsipper, må også forvaltningsmetodikk, løsning av arealkonflikter, bestandsestimering, utfordringer med rein energi fra havvind samt energibærere som batteri og hydrogen m.m inngå. For å lykkes ønsker vi å inkludere ledende industri, leverandører, startups, forskningsmiljø, det offentlige, lovgivende myndighet og øvrige interessenter.
Les mer om vårt felles innovasjonsprogram her.
[1] fagseminar den 21-22.10 2020 i Sandnessjøen på temaet Norskproduserte fôrråvarer i blågrønn sektor – hvordan øke selvforsyningsgraden