Hopp til innhold

Bergen Teknologioverføring (BTO) har skiftet navn til VIS.

Du har nå kommet til VIS sin nye nettside. Visinnovasjon.no erstatter nettsidene bergento.no og nyskapingsparken.no.

Det formelle navneskiftet ble foretatt 14. februar 2019.

Visinnovasjon.no > – BerGenBio er som hentet ut i fra læreboken
VIS logo Logo for VIS
James Lorens,
TENK STORT. VIS DET.

– BerGenBio er som hentet ut i fra læreboken

Kreftmedisinselskapet BerGenBio startet som en god idé fra to forskere ved Universitetet i Bergen. Med VIS hjelp er selskapet i dag børsnotert og på full fart ut i et internasjonalt milliardmarked.

-VIS hadde oversikt og kunne skissere en vei fremover. Det var uvurderlig, forteller forsker Jim Lorens om hvordan VIS bidro til å gjøre forskningsresultater om til medisin.

La oss spole tiden tilbake til april 2005. Den gang kom to forskere til VIS (tidl. Bergen Teknologioverføring) med det de mente var en god idé for å utvikle ledende legemidler mot aggressiv kreft. Forskerne het James Lorens og David Micklem. I VIS systemer ble ideen registrert som idé nummer 29.

– Det var helt naturlig for oss å ta kontakt med VIS for å stake ut en kommersialiseringsvei for vår forskning. I den første fasen var det kritisk å få på plass finansiering, men for oss var det uoversiktlig å navigere i alle de ulike typene verifiseringsmidlene som eksisterte. VIS hadde oversikt og kunne skissere en vei fremover. Det var uvurderlig, forteller Jim Lorens.

Ble overbevist om å flytte til Norge

Amerikaneren Lorens var blitt lokket til Norge i 2003. Han sa opp jobben i farmasiselskapet Rigel Pharmaceuticals i San Fransisco, og takket ja til et professorat ved det Det medisinske fakultet ved UiB, samt en bistilling som avdelingsdirektør ved Uni Research. Signaler om at lovverket rundt kommersialisering av forskning i Norge var i endring var utslagsgivende for Lorens valg.

– Universitetsdirektør Kåre Rommetveit overbeviste meg om at ting kunne skje i Bergen. Jeg hadde en mulig «spin out» i tankene allerede da, smiler Lorens. Ambisjonen var å opprette et selskap som kunne ta seg av det samfunnsnyttige potensialet i forskningen. VIS og UiB gikk i gang med å hente inn finansiering.

– Våre oppgaver i prosjektets tidlige fase er å sikre forskerne og institusjonenes juridiske rettigheter, og vurdere potensialet i ideen. Når dette er gjort leter vi etter muligheter for å finansiere arbeidet med å verifisere potensialet i teknologien. Dette kan inkludere frikjøp av forskere. Ofte er det Norges Forskningsråds FORNY-ordning som finansierer dette arbeidet, forteller Anders Haugland, Administrerende direktør i VIS.

– De tidlige verifiseringsmidlene var svært viktig for BerGenBio. Midlene ga meg mulighet til å realisere prosjektet. Pengene finansierte blant annet David Micklems stilling og ga ham en helt ny karrierevei. Dette var ting som ikke kunne finansieres gjennom grunnforskningsmidler og som måtte finansieres på andre måter, sier Lorens.

Fra prosjekt til oppstartsselskap

På bakgrunn av resultatene i verifiseringsprosjektet ble det besluttet å starte et selskap, og i 2007 gikk VIS sitt team med forretningsutvikler Monica Lislerud og Anders Haugland i spissen i banken og overførte 100 000 kroner inn på en konto for et selskap under stiftelse: BerGenBio.

– Det var en høytidelig dag. Dette var det første selskapet VIS fikk lov å ta eierskap i, og selve oppstarten var avslutningen på noe som vi på dette tidspunktet syntes var en lang og krevende prosess fra april 2005. Samtidig var vi bevisst på at dette var starten på en ny og enda mer krevende reise – med ukjente utfordringer og mye ny læring, forteller Haugland.

Utvikling av ny medisin tar lang tid og det er kostbart. Arbeidet med å skaffe ytterligere finansiering fortsatte derfor med uforminsket styrke, og i 2008 lykkes man på ny med å få tilslag på viktig finansiering fra Norges Forskningsråds FORNY-ordning. Samtidig hadde man startet arbeidet med å rekruttere daglig leder og sette sammen et styre.

– Våre dyktige forretningsutviklere er ofte daglig leder i oppstarten av et selskap, men etter hvert kreves spesialkompetanse innenfor fagfeltet og da er det nødvendig å rekruttere daglige ledere med kunnskap og erfaring fra bransjen selskapet skal etablere seg i, sier Haugland.

Det å finne den riktige lederen er ikke alltid like lett. Det er mye som skal klaffe. I Norge var det på dette tidspunktet svært få lederkandidater med den nødvendige spisskompetansen innenfor biovitenskap, som også var villige til å satse på en pharma-oppstart fra Bergen. En av de få var Richard Godfrey.

– Da vi skulle rekruttere ny daglig leder sa jeg at jeg ville ha en som Richard. Jeg hadde truffet han på den svenske ambassaden i London og var fascinert av mannen. At han viste seg å bo i Bergen, gjorde forhandlingene lettere. Richard har mer enn 25 års industrierfaring fra internasjonal medisinutvikling og kommersialisering. Richard var, og er fortsatt, en veldig god match for BerGenBio, forteller Anders Haugland.

Trond Mohn går inn på eiersiden

Ny leder var på plass, men veien fremover var langt i fra gullbelagt. Som i de aller fleste innovasjonsprosjekter var det en kjerrevei. Den var både svingete og full av humper. Særlig var finansieringen utfordrende. Såkornfondet Sarsia Seed og VIS spilte viktig roller for selskapets økonomi i oppstarten. Sarsia Seed investerte såkornmidler i BerGenBio i flere omganger. VIS sørget for god kvalitet og dermed god uttelling på søknadene om finansiering som gikk til Norges Forskningsråd. Dette holdt selskapet flytende. Men i 2011 var den økonomiske situasjonen så kritisk at det fort kunne vært snipp, snapp, snute for eventyret om BerGenBio.

– Det var like etter finanskrisen. Et lite ukjent bioteknologiselskap fra lille Bergen skulle hente inn penger til et produkt som tidligst kunne være klart om ti år. Det var ikke lett, mimrer Anders Haugland og husker tilbake til et styremøte hvor man vurderte å gi opp.

– I en finansieringsrunde ledet av Sarsia Seed ba selskapet om 40 millioner, og endte opp med 54 millioner kroner. Trond Mohn gjennom Meteva var den desidert største investoren og hans støtte har vært uvurderlig. Sammen med Sarsia Seed, Norsk Innovasjonskapital, Investinor og investorer som Ole-Eirik Lerøy og Jan Einar Greve med flere ga han selskapet et godt utgangspunkt for videre eksistens, forteller Haugland.

Løste behov for lokaler

Økonomisk var selskapet i en god posisjon, men det manglet hensiktsmessige lokaler for forskning. I 2010 etablerte derfor VIS og UiB Bergen Biomedisinske Inkubator på Haukeland Universitetssykehus.

– Hewlett Packard programmerte sine første maskiner i en garasje i Palo Alto. Jeg er ganske sikker på at min garasje ikke egner seg til å drive med avansert medisinsk forskning. Det var derfor helt avgjørende for BerGenBio at vi fikk tilgang til tilrettelagt lokaler med avansert utstyr, sier Lorens.

Samtidig som selskapet flyttet inn i nye lokaler foregikk det forhandlinger med Riegel Pharmaceuticals om lisensiering av medikamentet som fikk navnet BGB 324. Forhandlingene var vellykkede og avtalen ble undertegnet.
– Det var en viktig avtale for BerGenBio, fordi man da fikk rett på et medikament som kunne regulere den faktoren som forskerne noen år tidligere hadde vist var sentral i kreftens mekanisme for spredning og motstandsdyktighet mot konvensjonell behandling, sier Haugland.

– VIS hjalp meg som akademiker med å samhandle med industrien. Den gangen var det ikke så opplagt hvordan en forsker kunne samarbeide med pharmaindustrien. Dette er blitt bedre i dag, forteller Lorens.

VIS trekker seg ut

Selskapet var nå økonomisk robust og det kunne stå på egne bein. Dermed var VIS jobb gjort. Vår siste oppgave var å finne en erstatter til vår egen styreplass. – Det er slik vi skal jobbe. Vi hjelper oppstartsselskapene frem til de er modne til å stå på egne bein. Så selger vi oss ut og investerer pengene i nye lovende prosjekter. Gjennom vår eierandel i fondet Norsk Innovasjonskapital har vi fortsatt en liten aksjepost i BerGenBio, men vår rolle er nå å være heiagjeng for de dyktige medarbeiderne i BerGenBio, forteller Haugland.

Richard Godfrey er full av lovord om jobben VIS gjorde med BerGenBio. – Jeg mener at VIS gjorde en fantastisk jobb. BerGenBio er som hentet ut i fra læreboken om hvordan du kan gjøre en «spin out». VIS forstår både forskningssiden og forretningssiden ved dette, sier Richard Godfrey.

BerGenBio regnes i dag som best i verden til å forstå rollen og funksjonen til proteinet Axl. Det er dette proteinet som gjør at kreft blir aggressiv. Selskapet har flere lovende legemidler med betydelig potensial innen kreftbehandling under utvikling. Deres fremste kandidat har fått navnet Bemcentinib (BGB324), og testes nå i internasjonale kliniske studier på pasienter med lungekreft og blodkreft. Dette legemiddelet skal blant annet hindre kreft i å spre seg, eller stoppe kreftceller i å bli motstandsdyktige mot behandling.

For å ta de neste stegene i utviklingsløpet av legemidlene er BerGenBio avhengig av mer kapital. Derfor søkte selskapet om børsnotering på Oslo Børs. Selskapet ble ved notering i april 2017 verdsatt til 1,2 milliarder kroner. Trond Mohn er fortsatt selskapets største aksjonær. Og i skrivende stund er selskapet verdt 2,3 milliarder kroner.

– Jeg har hele veien gitt VIS mye av æren for BerGenBio. De var der for å hjelpe oss i gang. VIS hadde forståelse for vårt behov og en vilje til å få på plass nødvendige avtaler. De har en «Can-do»-holdning som jeg som amerikaner setter stor pris på, sier Lorens.

– Dersom BerGenBio lykkes med sine medikament blir dette ett eventyr med verdi på flere titalls milliarder kroner – men det er enda viktigere at det vil ha stor betydning for svært mange kreftpasienter og deres nærmeste. Dette er virkelig inspirerende, og vi er utrolig heldige som får jobbe med slike prosjekter, avslutter Haugland.

ekspander_ikon_20x20_svartekspander_ikon_20x20fb_28x28footer_vislogo_167x85hopptil-pilinsta_28x28kvitpil_ikon_19x13linkedin_28x28logo_toppmeny_vis_logo_59x50nfr_merke_250x103nonameraudpil_ikon_19x13siva-partner_hoover_291x48siva-partner_liggende_291x48twitter_28x28