– Jeg liker sjeldne og uvanlige ting. Det trigger nysgjerrigheten min. Og så er det så givende å kunne jobbe med en problemstilling fra klinikk, til laboratorium, og tilbake til pasientene med en mulig kur.
Som barn ville hun bli miljøvernminister og redde kloden. Som voksen har hun blitt øyelege for barn på Haukeland Universitetssjukehus. Daglig møter hun små pasienter med ulike øyesykdommer. De fleste kan hjelpes. Likevel finnes det fortsatt en rekke sykdommer hvor dagens behandling ikke forhindrer at barna mister synet. Dette gjelder blant annet en gruppe arvelige sykdommer hvor blodkar vokser inn på hornhinnen og gjør den uklar.
Kreftmedisin redder syn
– Per i dag finnes det ingen tilfredsstillende behandling. Vi kan kun bremse sykdomsutviklingen og synet blir gradvis svekket hos disse pasientene. Barna er født helt friske og med normalt syn, men sykdommen kan begynne så tidlig som ved to års alder. Det er frustrerende å følge med når sykdommen utvikler seg uten at vi kan forhindre dette.
I forskningsmiljøet på Øyeavdelingen har de funnet løsningen.
– Øyemiljøet er veldig sterkt i Bergen. Sammen med Avdeling for medisinsk genetikk fant vi den sykdomsgivende genforandring. Da vi studerte hvordan denne førte til sykdom skjønte vi raskt at vi var på sporet av en behandling. Det fantes allerede godkjente kreftmedisiner som korrigerte følgene av genforandringen. Vi forstod at en mulig behandling kunne være å gi denne medisinen, i dråpeform, direkte inn på hornhinnen.
– Jeg er veldig sterk tilhenger av grunnforskning. Når forskere får arbeide med problemstillinger som tenner dem kan store ting skje. Det er utrolig viktig at vi får lov til å prøve og feile. Vi har vært veldig heldige og fått mulighet til det. Øyeblikket da du finner løsningen du har lett etter så lenge er skikkelig gøy!
For tre år siden var Cecilie og resten av forskergruppen klare for å dele funnene. Heldigvis publiserte hun ikke disse før hun kom i kontakt med VIS – Vestlandets Innovasjonsselskap.
Innovasjon ved en tilfeldighet. Sikrer prosjektmidler og fremtid
– Det var en kollega på avdelingen som nevnte at jeg burde snakke med VIS før vi publiserte funnene. Frem til det var mitt ståsted jeg forsket for å publisere, ikke ta patent på ideene.
VIS er eid av Helse Bergen og skal hjelpe forskere med forskningsinnovasjon. I denne sammenhengen handlet det om å kunne finansiere prosjektet videre. Særlig produksjon og testing av øyedråpene er tidkrevende og kostbart, men helt nødvendig for å komme videre i arbeidet med å kunne tilby disse øyedråpene til pasientene.
– Hvis vi hadde publisert funnene uten å ta patent, ville det blitt vanskelig å få produsert dråpene. De store legemiddelfirmaene ville vært tilbakeholdne til å begynne den kostbare prosessen med å utvikle medikamenter med usikker inntjening, uten medikamentrettigheter. Det hadde vært veldig vanskelig for oss å gjøre nødvendig utprøving og å få øyedråpene ut til pasientene. Jeg var ikke klar over denne problemstillingen tidligere.
Nå har Cecilie og forskningsgruppen fått finansiering fra Forskningsrådet for å prøve ut ideen som et innovasjonsprosjekt.
– Det har vært svært nyttig å samarbeide med Malgorzata Barczyk og VIS. Vi har fått veldig verdifull informasjon og hjelp og å drive prosjektet fremover. Nå har vi håp om å kunne tilby øyedråper til pasientene som legemidler under utprøving i løpet av to til tre år, dersom de viser seg å ha effekt i dyremodellen vår. Dette hadde ikke vært mulig hadde det ikke vært for Malgorzata og VIS. Dette er vårt felles prosjekt. Det har vært veldig spennende og jeg har lært mye. Blant annet at innovasjon kan være veien å gå når man ønsker å utvikle bedre pasientbehandling.