Google startet som et studentprosjekt ved Stanford-universitetet. Facebook var opprinnelig et sosialt nettverk for studenter ved Harvard. Den tekniske plattformen til Kahoot ble utviklet som del av en masteroppgave ved NTNU. Mange av verdens mest innovative selskaper springer ut fra studentideer, og i Norge finnes det en egen ordning, STUD-ENT, som skal stimulere studententreprenørskap.
Ny teknologi og mat-vegg
Healthy EATS er et av prosjektene som har fått millionstøtte, og selskapet satser på å teste konseptet i løpet av sommeren, selv om korona-epidemien har gjort at alt går litt tregere.
– Denne støtten betyr veldig mye, og kommer på et viktig tidspunkt. Vi har fått en stor mulighet, så nå er det opp til oss å gjøre det beste ut av det, sier Vilde Regine Tellnes (25), gründer og daglig leder i Healthy EATS til uib.no.
Planen er å ta i bruk ny teknologi for å selge fast food. Kundene kan bestille maten i en app, og få den utlevert fra en automatisk «mat-vegg» på det hentestedet de velger, uten å måtte stå i kø. Maten skal være fersk, og laget på et kjøkken i nærheten. Råvarene skal være lokale, bærekraftige og sunne.
Og gründerne har fulgt gode råd de har fått, og er sikre på at dette er noe forbrukerne er sultne på:
– Vi har gjort markedsundersøkelser som viser at interessen for konseptet er stor, da folk i alle aldre savner muligheten til å kjøpe sunn fast-food. Nå har også koronasituasjonen gjort samfunnet mer opptatt av hygiene, og man er vant til teknologibasert bestilling av mat, uten kontakt mellom mennesker. Slik ligger mye til rette for denne satsingen nå, sier hun.
Lytt til erfarne gründer-miljø
Mange utdanningsinstitusjoner har egne arenaer der studenter kan få hjelp og opplæring i å starte egne bedrifter, som kan bli deres egne arbeidsplasser. Universitetet i Bergen har for eksempel en egen innovasjons-hub, som alle studenter kan bli medlemmer i, mens Høgskulen på Vestlandet satser på utdanning innen innovasjon, og studententreprenørskap gjennom satsinger som HVL Skape.
Selskapet VIS er eid av blant andre UiB, HVL og NHH, og hjelper en rekke studentselskaper videre, etter at de først har fått opplæring og støtte ved institusjonene der de studerer. Senior forretningsutvikler Nils-Eivind Holmedal i VIS møter stadig nye studenter som har gode ideer til oppstartsselskaper, og har fire råd til studenter som vil unngå de samme feilene andre har gjort før dem:
Råd 1: Ta kontakt med innovasjonsmiljøet på ditt studiested!
Der kan du få opplæring og veiledning, og du kommer i kontakt med andre som deler ditt ønske om å skape noe. Ofte jobber dere med de samme utfordringene, og kan lære av hverandre.
Råd 2: Har du det rette teamet med deg?
Mange seriegrundere og investorer sier ofte at teamet er viktigere enn ideen. Dette er veldig viktig å være oppmerksom på. Det betyr at du trenger å ha med personer som har kompetanse og erfaring som du ikke har selv. Det betyr ofte at du må finne noen som er ulike deg når dere skal etablere et slikt team. Selv om det selvfølgelig er bra å være enige, kan det også bety at dere ikke har tenkt på alle eventualiteter. Det kan også bety at du må finne det perfekte teamet utenfor ditt institutt og kanskje også utenfor universitetet. Tenk derfor nøye igjennom hvilken kompetanse og erfaring som er viktig for prosjektet, og vær deretter ærlig med deg selv når du passer det sammen med hvilken kompetanse og erfaring du har selv.
Råd 3: Finnes det kunder som er villig til å betale for ditt nye produkt eller tjeneste?
Senior forretningsutvikler Nils-Eivind Holmedal i VIS har tipsene studentgründere trenger for å få suksess.
Mange grundere feiler fordi det produktet eller den tjenesten som utvikles ikke har et marked. Det første grundere må gjøre er derfor å undersøke markedet. Finnes produktet allerede? Er det mange nok som er villige til å kjøpe produktet for en pris som er høy nok til å etablere en bærekraftig bedrift? Selve regnestykket på dette er enkelt, men likevel vanskelig. Salgsprisen som kunden er villig til å betale må være høyere enn kostnaden ved å tilvirke produktet, samt dekke bedriftens faste kostnader som lønn, husleie, strøm og lignende. Da spør du kanskje deg selv: Hvordan kan jeg vite hva det koster å produsere dette? Dét er ganske vanskelig å finne ut dette dersom man aldri har gjort det før. Det kan derfor være lurt å snakke med noen som er kjent med for eksempel produksjon av tilsvarende produkter. VIS har et stort nettverk og samarbeider med mange ulike næringsklynger, organisasjoner og andre industriaktører. Dersom du ikke har så stort nettverk selv, kan VIS hjelpe deg her.
Når du skal finne ut hva kunden er villig til å betale for produktet ditt er det faktisk ikke vanskeligere enn å spørre mange nok kunder. Dersom du skal utvikle et produkt for unge personer i alderen 20-30 år, må du spørre mange nok i denne aldersgruppen. Det hjelper ikke å spørre bestemor og naboen sin oldefar. Som student har du dessuten en unik fordel som du kan bruke. Still deg opp på et kjøpesenter, i Bergen Sentrum eller et annet sted folk ferdes. Stopp personer som er i riktig målgruppe og fortell at du arbeider med et studentprosjekt. De aller fleste vil ta seg tid til å svare på dine spørsmål, og du kan lett snakke med 100-200 personer på en lørdag.
Råd 4: Hold fokus
Det er mye som er kjekt å gjøre, men noe av det viktigste du gjør for å lykkes er å holde fokus på de aller viktigste oppgavene. Etter hvert som prosjektet utvikler seg, vil de viktigste oppgavene også endre seg. Tidlig i prosjektet er det viktig å teste markedet ved å gjøre kundeundersøkelser, samt å sikre finansiering. Senere i prosjektet har du kanskje en prototype som skal testes mot virkelige kunder, samtidig som du skal hente inn mer kapital. Et godt verktøy for å klare å holde fokus er å lage gode planer der du setter opp hva du skal arbeide med. Men det viktigste er å vite hva du gjør hvis fremdriften eller prosjektet ikke går etter planen. Vi liker ofte å sitere den kjente bokseren Mike Tyson her: «Everybody’s got a plan until they are punched in the face». Hva gjør du når noe uforutsett skjer? Finner du en løsning, eller tenker du at dette sikkert går over av seg selv? Husk å holde fokus!
Disse har fått STUD-ENT-støtte i år
En rekke studentgründere og -bedrifter har tatt til seg disse og andre råd, og er godt i gang med å etablere det som kan bli deres fremtidige arbeidsplasser. De har også oppdaget at det finnes flere ordninger for å hjelpe gründerstudenter i gang, også økonomisk. STUD-ENT-ordningen til Forskningsrådet kan for eksempel gi opptil 1 000 000 kroner i prosjektstøtte. Men bare de beste prosjektene får midler fra ordningen.
I år er studenter fra Universitetet i Bergen, Norges handelshøyskole og Høgskulen på Vestlandet blant vinnere når det blir delt ut millioner til studentgründere.
I tillegg til Healthy EATS har selskapene Svemko, Mycroft og Spellbound fra Bergensområdet også vunnet i den nasjonale konkurransen om å få tildelt midler i STUD-ENT-ordningen til Forskningsrådet.
Bergensstudenter har fått millioner av kroner for å videreutvikle forretningsideene sine. De har til felles at de har fått solid hjelp av innovasjonsrådgivere ved egne institusjoner og VIS for å videreutvikle sine egne arbeidsplasser.