I denne ekstraordinære situasjonen opplever VIS at det er vanskelig å opprettholde normal aktivitet og progresjon i vår aktivitet, noe som får store økonomiske konsekvenser for vår virksomhet. VIS har to virksomhetsområder, Start og Skalering (SOS) som inneholder våre inkubator- og akseleratorprogram, katapultsatsing og pre-såkorn, og Teknologioverføring (TTO), som inneholder TTO-delen av VIS.
Vi spiller her inn tiltak som gjelder begge disse områdene. Som de fleste TTO-er vurderer VIS situasjonen fortløpende, men ser at vi fort kan komme i en situasjon der vi må gå til tiltak som permitteringer og liknende, og/eller at sårbare oppstartsbedrifter i våre program må trekke seg fra disse grunnet deres egen anstrengte økonomiske situasjon. Dette vil fort gjøre at VIS mister både verdifull kompetanse, samt at det påvirker vårt bruker- og kundeforhold i negativ retning.
For å motvirke slike negative konsekvenser foreslår VIS følgende tiltak som NHO/Abelia/FIN kan spille inn til ulike instanser, som Kunnskapsdepartementet (KD) og Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD). VIS vil selvsagt også bidra til oppmerksomhet rundt disse tiltakene i vårt nettverk, og håper våre medlemmer og partnere vil dele innspillene videre.
1) Problembeskrivelse for TTO-delen med forslag til tiltak
Korona-pandemien gir oss nå følgende umiddelbare problemer:
- utfordringer med å få inn ideer fra forskningsmiljøene
- det er vanskelig å få etablert samarbeid med næringslive
- begrenset- eller ingen- tilgang til FoU-infrastruktur utgjør en stor risiko for forsinkelser i pågående kommersialiseringsprosjekter.
1.1 Forslag til tiltak som kan gjennomføres av Norges Forskningsråd og Kunnskapsdepartementet
a) Økning i tildelte Lokale prosjektmidler med 50% av allerede tildelt beløp
TTO-ene har i 2020 kvalifisert seg til å motta Lokale prosjektmidler (LPM), basert på en nøye gjennomgang av hver TTO. LPM er en fleksibel ordning som skal anvendes på prosjekter fra forskningsmiljøene hvor det er tatt en kommersiell beslutning og ordningen er et særdeles viktig virkemiddel for å gi prosjektene nødvendig fart og moment. Vi foreslår å øke dagens bevilgning med 50% av 2020-bevilgningen, slik at TTO-ene kan styrke prosjektene ved å sette inn mer ressurser og igangsette aktiviteter som begrenser ulempene med COVID-19-situasjonen. Vi ønsker at det tillates at LPM benyttes til komplementære aktiviteter i pågående FORNY-prosjekter.
b) Bruk av LPM også inn mot finansierte prosjekter
LPM kan i dag ikke brukes på prosjekter som har mottatt andre midler fra Forskningsrådet. Ved å tillate LPM brukt på andre kommersialiseringsprosjekter, så lenge man kan dokumentere at LPM brukes til komplementære aktiviteter enn det som allerede er finansiert, kan være et godt tiltak for å sikre fremdrift. Et slik tiltak vil kunne konsentrere aktiviteter på de mest spennende kommersialiseringsprosjektene i TTO-porteføljen, og som allerede er eksternt bedømt og det kan sikre både nødvendig framdrift og unngå forsinkelser i prosjektene. Tiltaket bør kunne gjøres ubyråkratisk ved å kunne avgjøres administrativt av FORNY-administrasjonen.
c) Forenklet søknadsrunde for kommersialiseringsprosjekter
Dersom COVID-19-krisen viser seg langvarig, bør Forskningsrådet vurdere en forenklet søknadsrunde for kommersialiseringsprosjekter tilpasset situasjonen ved søknadsfristen i september.
d) Midlertidig finansiell støtte fra KD frem til «Områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet» er ferdigbehandlet
De fleste TTO-ene har en utfordrende forretningsmodell og mange står svakt økonomisk. COVID-19-pandemien øker sårbarheten og TTO-ene står nå i fare for å miste spesialisert kompetanse som er bygget opp over mange år. Dette spesielt grunnet høy risiko for permittering av ansatte. En midlertidig finansiell støtte vil kunne gi TTO-ene ressurser som de kan anvende ut ifra egne utfordringer og behov. TTO-enes forretningsmodell, med manglende overheaddekning på Forskningsrådets satser og som er avhengig av et forutsigbart tjenestekjøp fra sine respektive eiere, gjør TTO-ene sårbare. Dette er forhold som ytterligere kompliseres ved den usikkerheten som i dag er knyttet opp mot «Områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet».
Norske TTO-er har i tillegg økt fokus på leveranser på eiernes tjenestekjøpsavtaler. Det betyr at timeforbruk i hovedsak går til idéfangst og prosjektledelse. Prosjektresultater kommersialiseres i etterkant. Enkelte TTO-er har oppdrag fra fylket om kompetansemegling i forbindelse med å øke forskningen hos industri. Vi ser at TTO-ene i større grad kan koble industriproblemer inn mot akademia og på denne måten utløse flere forskningsprosjekter basert på anvendt forskning. En slik kobling kan dermed styrkes med øremerket finansiering, da dette ikke inngår i dagens eieravtaler.
En midlertidig finansiell krisepakke, vil kunne styrke fundamentet i TTO-ene slik at man unngår å måtte bygge ned langsiktig kompetanse, infrastruktur og systemer grunnet en forbigående krisesituasjon. I den uforutsigbare situasjonen som vi er i nå vil en slik krisepakke være det mest treffsikre tiltaket siden det gir en støtte med en frihet som vil ha effekt i ulike scenarioer. Støtten kan enten gis til TTO-ene sine eiere med øremerking eller det kan gå direkte til TTO-ene. Midlene bør deles ut etter samme nøkkel som Lokale prosjektmidler, og være et midlertidig tiltak frem COVID-19-krisen er forbi og «Områdegjennomgangen for det næringsrettede virkemiddelapparatet» er ferdigbehandlet.
Effekt av tiltak
Tiltakene ovenfor vil være viktige for å trygge arbeidsplasser og opprettholde aktivitet i et allerede stresset og uvisst arbeidsmarked, og vil hindre permittering av ansatte i TTO-ene. TTO-ene er under sterkt økonomisk press og er nå i en ekstra sårbar posisjon. Ved å gi økonomisk støtte gjennom LPM og kommersialiseringsordningene vil innovasjonsprosjektene ha ekstra ressurser som vil begrense tap av nødvendig progresjon og tempo i innovasjonsprosjektene. Ved å bruke allerede eksisterende tildelingsnøkler og fordelinger vil tiltaket treffe rettferdig og bygge på tidligere gjennomført ekstern evaluering og godkjenning. Således kan tiltaket settes inn raskt og treffe godt.
En finansiell støtte vil gjøre TTO-ene mer robuste til å kunne opprettholde aktivitet og kompetanse. Det er en spesialisert bransje og erfaringsmessig finnes det lite tilgjengelig kompetanse på innovasjon og kommersialisering ut fra forskning. Ved å gi denne finansielle støtten vil TTO-ene være levedyktige gjennom krisen, i tillegg til at man unngår kompetanseflukt frem til «Områdegjennomgangen for det næringsrettede virkemiddelapparatet» er behandlet ferdig i løpet av 2020 (som varslet av KD). Således unngår man at TTO-ene (og dermed TTO-enes eiere) vil miste kompetanse bygget opp over tid. Man unngår også å måtte gjenoppbygge og reetablere denne kompetansen når krisen er over, noe vi anslår vil utgjøre en betydelig større kostnad enn de tiltakene vi her foreslår. Og ikke minst vil en slik sikring av kompetanse og aktivitet opprettholde fremdrift for viktige innovasjonsprosjekt som er en del av løsningen på landets omstillingsbehov.
2) Økonomiske tiltak til inkubatorer og oppstartsbedrifter under Korona-pandemi situasjonen
2.1 Problembeskrivelse for inkubatorer med forslag til tiltak fra SIVA, fylkeskommunene som oppdragsgiver til SIVA og politisk ledelse
Mange inkubatorer er nå i en svært komplisert situasjon mange medlemsbedrifter nå trenger mye hjelp, men som på grunn av COVID-19-krisen har svært liten betalingsevne. Dette gjelder både leietakere og inkubatorbedrifter. Bedriftene trenger hjelp mer enn noen gang, men sliter med å betale faktura til oss for husleie og rådgivning. Mange bedrifter ber nå inkubatorene om reduksjon i deltakeravgiften (husleie og rådgivning) til de har kommet til hektene igjen. En del ber om betalingsutsettelser og andre sier opp inkubator- eller leieavtalen.
Vi må nå hindre at bedrifter sier opp inkubatorkontrakter og leieavtaler. Det kan bli svært krevende å få disse bedriftene tilbake som kunder igjen. Det er dokumentert at disse bedriftenes utvikling vil bli klart bedre ved å delta i våre programmer. Dette er derfor kritisk.
Inkubatorene har ikke økonomi til å bære en reduksjon i disse inntektene. Det er vanskelig for inkubatorene å gi betalingsreduksjon og betalingsutsettelse til inkubatorbedrifter og leietakere.
Når COVID-19-krisen er over vil svært mange bedrifter ha et stort behov for hjelp og for inkubasjon. Det vil være stor etterspørsel etter inkubasjonstjenester og behovet for innovasjon, nye arbeidsplasser og entreprenørskap vil være utømmelig. Det vil være dramatisk om inkubatorene ikke overlever frem til det skjer. Krisen hos inkubatorselskapene er nå og i de nærmeste månedene. Det må raskt komme løsninger og svar til gründerne.
SIVA må komme med tiltakspakker som hjelper inkubatorer og deres selskaper med å håndtere disse problemstillingene:
- Dobling av bevilgning til inkubatorene – helst frie midler som ikke er bundet opp av ESA-reglement
- Ekstraordinær støtte fra SIVA til inkubatorene som kan dekke bortfall av inntekter fra husleie og rådgivning. Dette i form av krisepakker direkte til inkubatorene. Dette må skje raskt.
- Øke grense for pre-inkubatormidler per inkubator. Dette er støtte som gir 100% subsidiering av husleie og rådgivning i stedet for 75 %. Her bør alle i inkubasjon få tilbud om en slik støtte de nærmeste månedene. Dette krever ESA-godkjenning og her må det et hastevedtak på plass.
- SIVA er medeier i mange eiendommer som leier ut areal til inkubatorer. Der hvor SIVA er huseier eller medeier i eiendom som huser inkubatorer, må SIVA ta et ansvar for sikre reduksjon i leiekostnadene for inkubatorene. Inkubatorene kan ikke betale leie når de selv ikke får inntekt fra sine leietakere.
- SIVA må sikre at inkubatorene kommer seg igjennom denne krisen. Inkubatorene blir et viktig verktøy for å løse den store krisen som oppstår etter nedstengningen, slik de var under Finanskrisen og Oljekrisen
- Vi etterlyser et kriseråd per fylke innen næring og innovasjon der problemer og løsninger blir diskutert og håndtert. Forslag til deltakere; fylkeskommune, kommune, NAV, inkubator, andre innovasjonsaktører, SIVA og Innovasjon Norge
- 2020 blir et kriseår og vi ber om at evalueringer og rangering av inkubatorene i Norge utsettes til 2021. Nå trenger vi ro, forutsigbarhet og konsolidering – ikke indre uro og frykt for å miste innovasjonsstøtte. Deling, støtte og samarbeid blir viktigere enn noen gang. Høsten vil kreve ekstraordinær aktivitet og her må vi ha full støtte fra SIVA.
2.2. Problembeskrivelse – mangel på tidligfase kapital og forslag til tiltak
VIS mottok 4 millioner i pre-såkornmidler på 2019-tildelingen. Dette var det høyeste beløpet som ble tildelt. Det er allerede for lite penger i ordningen (50 millioner årlig), som er vurdert å være en suksess av Menon Economics i deres evaluering i 2019.
VIS og øvrige TTO-er, inkubatorer, og forretningsenglenettverk står klar for å stimulere oppstartselskaper, vi har gjennom mange år bevist at vi leverer gode resultater, og at pre-såkornmidlene er sterkt utløsende for privat kapital.
Hvordan kan en vellykket ordning med offentlige midler bidra til å utløse privat kapital til oppstartselskaper i denne vanskelige situasjonen?
- Det bør gjøres en umiddelbar ekstra-tildeling til de miljøene som kvalifiserte seg for ordningen i 2019, med vesentlige beløp.
- Taket på 25 millioner per forvalter MÅ heves, og aller helst fjernes. De mest erfarne forvalterne har nådd dette taket etter 5 år med tildelinger.
- Det er i dag en nedre grense på 500.000 per investering, og denne nedre grensen bør fjernes. Grunnen er at midler fra ordningen er utløsende for at investorer går inn i selskapene, og det er ikke mye kapital som skal til for å hjelpe selskapene gjennom en kritisk periode.
- Regel om matching fra investorer bør opprettholdes, men i denne ekstra-tildelingen bør det åpnes for at mindre enn 1:1 kan matches for å utløse pre-såkorn, for eksempel at 1 krone fra investorer kan utløse 2 kroner fra presåkornordningen.
2.3 Problembeskrivelse – mangel på kapital for oppstartsselskaper
Tidligfaseinvestorer er ofte private, semi-private (gjennom eget holding-/investeringsselskap) eller aktive eiere/ledere i et selskap som genererer deres økonomiske avkasting til tidligfaseinvesteringer. Disse rammes hardt på børsen for den delen av investeringsvirksomheten deres som er der, de har masse usikkerhet og risiko knyttet til øvrige tidligfaseselskap som de har investert i, og de velger å verne om sin egen kjernevirksomhet («melkekuen») i slike usikre tider. Konsekvensen er at tidligfaseinvestorer ikke investerer.
Forslag til tiltak:
- Øke rammen for skattefradrag for tidligfaseinvestorer.
- Større skattefradrag for tidligfaseinvestorer
- Etablering av et «tapsfond» for tidligfaseinvestorer
2.4 Problembeskrivelse – svak likviditet hos gründere og oppstartsselskaper
Mange gründerselskap har fra før en anstrengt økonomisk situasjon. De som har produkter eller tjenester som allerede er i salg vil merke det fort dersom deres kunder avbryter kundeforholdet. De med produkter og løsninger som kundene er avhengig av i driften (f.eks. programvare) vil forhåpentligvis kunne fortsette sine kundeforhold. De som rammes spesielt hardt er gründerbedrifter som har basert seg på å finansiere videre drift/utvikling med tilførsel av kapital fra eksterne investorer.
Konsekvensene ved svak likviditet er manglende utbetaling av lønn. Dette kan møtes med permitteringsregelverket. Men dersom de benytter en slik ordning kan ikke fremdriften fortsette da de ansatte ikke kan arbeide under permisjonstiden.
Forslag til tiltak
- Det vil være bedre for gründerselskap å kunne få dekket lønn ved å ikke permittere, da vil utvikling kunne fortsette som normalt (som i Danmark).
- Tilskudd uten Egen Kapital ønskes veldig velkommen
- Tidligere utbetaling av skattefunn så snart det er revidert (f.eks. til 1 juni)
Informasjon og råd til Innovasjon Norge i forbindelse med Oppstartslån.
- Innvilget lån bør kunne utbetales trinnvis etter hvert som man får inn egenkapital. Eks. om man kun får inn 50% av egenfinansiering kravet på 1 million, så vil likevel halve lånet kunne utbetales 750K. Når man får hentet inn resten av egenfinansieringen, så utbetales resten.
- Kravet til egenfinansiering/privat kapital bør reduseres. I dag kan lånet dekke inntil 60% av kapitalbehovet. Dette kan økes til 70-80%.
2.5 Problembeskrivelse – mellomfinansiering (banklån, kassekreditt)
Banklån og (utvidet) kassekreditt er et virkemiddel gründerselskapene kan benytte for å komme seg gjennom en fase med svak likviditet. Mange av personene bak gründerselskapene er dessverre allerede kausjonister for eksisterende lån til selskapet, de har en anstrengt privatøkonomi som gjør at de privat ikke får låne mer, og selskapet har ikke mulighet til å skaffe seg kassekreditt pga. allerede svak likviditet og eiere som ikke kan bidra/kausjonere. Konsekvensen blir manglende utbetaling av lønn, manglende betaling til leverandører m.m.
Forslag til tiltak
- Øke rammene til bedrifter selv om de har lav betjeningsevne, både lån og kassekreditt
2.6 Problembeskrivelse – mangel på kunder for oppstartsselskaper
Mange setter stopp på innkjøp i usikre tider pga. usikkerhet omkring egen virksomhet. De er ikke i stand til å ta beslutninger eller disse skyves frem i tid fordi situasjonen krever fokus på egen drift. Konsekvensen blir at gründerbedrifter ikke får kunder og dermed ikke inntekter
Forslag til tiltak
- fritak for innkjøp fra gründerselskap (regulert på omsetning) ut 2020
- Forenklet mva. uten registrering uten salg
2.7 Problembeskrivelse – betaling til underleverandører
Mange gründerselskap blir ikke lenger i stand til å betale underleverandører for utvikling og produksjon på grunn av manglende likviditet og kapitaltilførsel. Konsekvensen blir at gründerselskap får ikke produsert eller utviklet det de trenger for faktisk å få inntekter
Forslag til tiltak
- gi mva. fradrag for gründerbedrifter på innkjøp/utvikling
- «garantiordning» for leverandører til gründerbedrifter
2.8 Problembeskrivelse – Katapultsentrenes investeringer
Katapultsentrene har fått investeringsrammer for 2020. Disse utbetales i fire bolker – hvert kvartal. Det er sjelden at investeringstakten har samme periodisering, og man risikerer at bedriftene som skal investere i testfasiliteter må fungere som bank for katapultsentrene. Dette kan forsinke og i verste fall sørge for at viktig test-infrastruktur ikke lar seg realisere i dagens utfordringsbilde. Videre er det en utfordring at det er lagt en grense på 7.5 m€ i investeringsstøtte til hvert katapultsenter. Med de utfordringer og muligheter som ligger til grunn i det grønne skifte (for eksempel nullutslipp fra skipsfart og flytende havvind) er det klart for alle at man må trå til med langt større beløp (se til Storbritannia) – i den gjeldende krisen kan norsk næringsliv virkelig sette fart i denne omstillingen.
Forslag til tiltak
- Katapultsentrene må kunne betale ut i henhold til investeringsprofilen til de ulike prosjektene. SIVA må derfor forsere utbetalingene til katapultsentrene som kan synliggjøre slik asymmetri.
- Fjerne taket på total investeringsstøtte i Norsk Katapult ordningen. Dette krever sikkert annen notifisering, eller at ordningen tas inn under krisetiltak paraply.