Fra jeg var tolv år gammel, jobbet jeg på en fiskefabrikk etter skoletid og i alle ferier. Klokken ringte kl. 04.00 om morgenen, det var tidlig som tenåring. Da stod jeg opp og sløyet fisk. Jeg er veldig glad for den erfaringen.
Jeg ble fort selvstendig. Min mor jobbet nattevakt og jeg var ofte alene fra jeg var seks år gammel. Fra jeg begynte å jobbe som tenåring var jeg også økonomisk selvstendig.
I oppveksten spilte jeg fotball og basket. På Island var sporten disiplinert, med mye fokus på å gi alt du kunne, samhold, respekt for hverandre og å finne sin rolle i teamet.
Jeg ble ferdig med videregående på rekordtid. Jeg var den yngste studenten på psykologisk fakultet, og i tillegg var jeg nr. 1. Men jeg leste også gjennom bøkene syv ganger og husker at det var 867 sider og 19 kapitler i en av eksamensbøkene.
Jeg har studert i Sverige, Latvia og Spania. Jeg studerte også juss i Danmark, hvor jeg skrev oppgave om rettighet til helse, for den europeiske menneskerettsdomstolen.
Jeg er ikke den skarpeste kniven i skuffen. Jeg trenger heller ikke å være det. Det at jeg ikke gir opp, og at jeg har troen på at med hardt arbeid og fokus lykkes jeg med alt til slutt – det er min sterkeste egenskap.
Etter å ha vært psykolog i mange år, og sett utfordringen folk har med å søke hjelp, startet jeg Lifekeys – et nytenkende bergensbasert selskap som prøver å senke terskelen for å oppsøke hjelp.
Noen vil sikkert si at jeg er veldig hardtarbeidende. Men når en holder på med noe så spennende, ser man ikke på klokken. Det føles mer som lek og et privilegium. Jeg jobber fra det fineste kontoret i byen, med flinke og morsomme folk, har tilgang på det jeg trenger og får rådgivning – det føles ikke så hardt. Jeg jobber tross alt ikke på en fiskebåt.
Gudmundur Birgissons gründeråd:
Smerte er fysisk ubehag. Med mye hardt arbeid og usikkerhet, føler du fysisk ubehag. Men denne smerten er ikke nødvendigvis negativ. Den har en opprivelse til slutt, og er faktisk positiv.
TENK STORT. VIS DET.